Cricket i Irland har lest som poesi og noen ganger kaotisk, ofte brutt, men alltid med ærlig lidenskap. Denne sommeren har ikke vært noe unntak. Irske tilskuere har stått i regnet, sunget sangene sine, og heiet på hver flick, pull og cover drive. De har følt smerte, de har feiret magiske øyeblikk, og nå sitter de ved enden av denne T20I-fortellingen.

Den 21. september 2025 vil The Village i Malahide bli et kolosseum for drømmer. Med å gå inn i den siste kampen, ligger Irland 0-1 bak i serien etter at åpningskampen gled unna, og klarte å poste 196 før den andre kampen ble druknet før den begynte. For vertene er dette ikke bare en kamp til; det er en sjanse til å vise at de kan avsette et av de fineste moderne lagene i cricketens historie. For England handler det om å avslutte en sommers tur med stil; det handler om å utøve kontroll før de forbereder seg på The Ashes.

Som en cricket powerplay er denne bonusen satt opp for å skape tidlig momentum. Så enten du er med Englands rambukk eller med Irlands motstandsdyktige underdog-ånd, vil Stake aldri stoppe spillet når stumpene kalles. Registrer deg, støtt, spinn, og len deg tilbake for å nyte handlingen, også utenfor banen.

Irlands cricket-historie er generelt en av å kjempe mot oddsen. De er ikke utstyrt med den finansielle slagkraften eller lerretet til tungvekterne, men de kompenserer med besluttsomhet, entusiasme og en urokkelig vilje.

I den første T20I-kampen skapte Irlands batting endelig litt gnister. Harry Tector, bare 25 år gammel, er nå i ferd med å forme seg til Irlands neste batting-stjerne. Hans 61 poeng fra 36 baller, ikke store slag, men destruktiv batting i stedet, var fornuftig og ødeleggende. Han valgte sine øyeblikk, utnyttet feilaktig bowling, og spilte rollen som ankerbatter som en gammel proff. Hans partner, Lorcan Tucker, var fyrverkeriet og en selvsikker 55, inkludert fire massive seksere, som hver sendte Malahide i en frenesi.

Kaptein Paul Stirling er fortsatt hjertet og sjelen i dette laget. Hans 34 poeng i den første kampen ga en betimelig påminnelse om at han fortsatt kan drive laget sitt fremover. Når det er sagt, vet han at han må komme med en betydningsfull omgang hvis Irland skal slå England. Dette er hans hjemmekontekst; dette er hans slagmark.

Problemet for Irland ligger i deres bowling. Graham Hume var solid, og tok et par wickets, men fikk ikke nok støtte. Matthew Humphreys, den unge og talentfulle venstrehåndsspinneren, så lovende ut i deler, men har seamers som Craig Young og Barry McCarthy som må støtte ham opp. Hvis Irland ønsker å skape en eventyrlig avslutning, vil bowlerne deres trenge å ta tidlige wickets og sette Salt og Buttler ned før de setter seg til rette. 

• Paul Stirling (c), Ross Adair, Harry Tector, Lorcan Tucker (wk), George Dockrell, Curtis Campher, Gareth Delany, Barry McCarthy, Graham Hume, Matthew Humphreys, og Craig Young. 

England ankom Dublin som erfarne krigere. De har sett alt – verdensmesterskap, The Ashes, drama i siste ball – og likevel føles hver serie som enda en serie for å vise frem sin dybdestyrke.

• Phil Salt er navnet alle snakker om. Hans 89 poeng fra 46 baller i kamp én var ikke bare en omgang; det var en nedslakting. Han angrep de irske bowlerne med en klarhet som talte volumer. Salt handler ikke bare om poeng; han setter stemningen og setter tonen. 

• På toppen av Englands batting-ordre vil være Jos Buttler, mesteren av målt aggresjon. Buttlers raske 28 poeng i den første kampen hjalp Salt med å starte en eksplosiv omgang. Disse to er et av de farligste åpningsparene i verdens cricket.

• Men Englands styrke stopper ikke på toppen. Midt-ordren med Sam Curran, Tom Banton, Will Jacks og Jamie Overton er en midt-ordre designet for å ødelegge. Spesielt Curran kan være en matchvinner med ballen og med ballen i et par omganger.

Deretter er det bowling-angrepet, som omfatter aspekter av list og ild. Adil Rashid har vært Englands fremste spinnmulighet i årevis og blir supplert av Liam Dawson for kontroll, og så har du også Luke Wood, som gir et raskere tempo, og Jamie Overton, som legger mer ild til fart-angrepet. Med dybde i batting-oppstillingen vil England også ha et smart bowling-angrep.

• Phil Salt, Jos Buttler (wk), Jacob Bethell (c), Rehan Ahmed, Tom Banton, Sam Curran, Will Jacks, Jamie Overton, Liam Dawson, Adil Rashid, Luke Wood 

Etter skuffelsen over det uopphørlige regnet frem til pausen i den andre T20I-kampen, ser værmeldingen mye bedre ut. Søndag forventes å ha klar blå himmel og temperaturer på rundt 13°C. Selv om det er kjølig, vil det være tørt nok for en hel dag med spill.

Vanligvis er The Village-banen et paradis for batsmen, men nylig regn kan introdusere litt uforutsigbarhet tidlig. Jeg forventer at seamers vil svinge ballen i det overskyete været, men etter at overflaten forverres og ballen mister hardheten, vil poengene komme. Jeg tror imidlertid at noe rundt par score på 200 er sannsynlig, noe som betyr at kastet vil være en faktor. Begge kapteinene vil ønske å kaste først og deretter føle seg trygge på at deres batting-oppstilling jager under lys.

Selv om de har en liknende rekord, har England vært det bedre laget i flere år. Irlands eneste seier var for lenge siden, og det er fortsatt et gap i erfaring mellom de to lagene. For Irland, imidlertid, vil en seier i denne kampen være symbolsk for det faktum at de kan spille med de beste på sin dag.

Denne seriefinalen handler ikke bare om England og Irland. For det engelske laget markerer den siste runden før kunngjøringen av Ashes-troppen. En stor prestasjon, spesielt fra periferi-spillere som Salt eller Overton, kan sikre deres flybilletter til Australia.

For Irland handler det om momentum. En seier vil opplyse deres cricket-kalender, øke spillernes tro, og gi hjemmefansen noe å heie på etter en sesong forkortet av regn.

The Village er klar. Fansen er klar. Spillerne er klare. Søndag vil enten være en ensidig og full av engelsk dominans, eller en dramatisk vending som ryster cricket-verdenen.