Manchester, en by der fotball betyr mer enn bare et spill; det er blod, identitet og rivalisering. Når Manchester City og Manchester United møtes, stopper verden opp. Blått og rødt flommer over gatene, puber eksploderer i kamprop, og spenning griper ethvert hjørne av byen. Men med nærmere 2025-oppgjøret på Etihad, føles fortellingen annerledes. City, vanligvis så kliniske og metodiske under Pep Guardiolas ledelse, virker plutselig sårbare. De nylige skadene på Brentford-produktene Kevin De Bruyne, John Stones og Josko Gvardiol har påvirket deres samhold over hele linja; det uuttømmelige fraværet av Phil Foden gjør City blottet for en kreativ gnist, og selv målterminatoren Erling Haaland virker av og til like fortapt som en gås i tåke. 

Bort fra handlingen, og over byene, summer den røde siden av Manchester; Rúben Amorims Manchester United er ikke perfekte, men de er i live. De er raske, fryktløse og organiserte. De er ikke lenger underdogen som kollapset på grunn av Citys press, og med Bruno Fernandes som trekker i trådene, Bryan Mbeumo som utnytter rom, og Benjamin Šeško som avslutter nådeløst, ser United ut til å være klare til å ta kampen opp mot City. 

I Pep Guardiolas enorme karriere har han brukt mesteparten av 20 år på å perfeksjonere kunsten som er kontroll. Den typen som tvinger motstanderne våre til alt, men som kveler dem til det ikke er mer oksygen igjen. Denne gangen har det imidlertid dukket opp sprekker i Guardiolas plan. Med deres beste offensive kreative spiller (De Bruyne) og beste ballspillende forsvarer (Stones) ute, manglet City riktig balanse på midtbanen. Rodri virket å ha tatt på seg for mye av byrden, og nå kan vi strekke City, og systemet deres kan vakle.

Omvendt trives Amorim med kaos. Hans 3-4-3 som morpher til 3-4-2-1 er elektrisk i overganger. Spillplanen er enkel, men dødelig: absorber press, slipp deretter Bruno, Mbeumo og Šeško på kontring. Citys høye forsvarslinje er svak, og United vet det.

Citys vikingkriger er bygget for kaos, men Uniteds unge stjerne Leny Yoro og den erfarne Matthijs de Ligt vil selge livene sine dyrt for å stoppe ham.

Rodri er den sindige dirigenten, mens Bruno maler kaos. Den som vinner midtbanekampen, vil diktere spillets flyt.

Fart vs risiko. Hvis United kontrer med riktig timing, kan City slite med å holde begge spillerne i sjakk.

Manchester Derbyet er ikke bygget på statistikk; det er bygget på historie, arr og magiske netter.

Forrige sesong på Etihad: City 1–2 United (en sjokkerende United-seier).

Hvert eneste derby legger til et nytt kapittel. Noen ganger er det Haalands raseri, noen ganger Rashfords magi, noen ganger Bruno som skriker til dommeren. Én ting er sikkert: verden ser på, og byen brenner av lidenskap.

Derbyer trosser logikk, men avslører mønstre, så:

For Manchester City handler dette utelukkende om stolthet. De har rett og slett ikke råd til å tape to hjemmederbyer på rad. Guardiolas ettermæle krever dominans.

For Manchester United handler det om revolusjon. Amorims prosjekt er ungt, men ser lyst ut, og et nytt derby ville følge et nylig mønster av å vise at de ikke lenger er laget som lever i skyggen av City. Til syvende og sist vil dette derbyet ikke bare definere tabellen – det vil definere fortellingene, overskriftene og minnene.

• Endelig poengspådom: Manchester City 2 - 1 Manchester United

• Beste spill: Begge lag scorer + Over 2,5 mål