Alt står på spill. Søndag kveld, enten Oklahoma City Thunder eller Indiana Pacers vil bli kronet som NBA-mestere.

Det er ikke mange sportsbegivenheter som kan matche dramaet og størrelsen til en Game 7 NBA-finalen. Dette er den 20. gangen finalen har gått hele veien. Og selv om denne serien kanskje ikke har den historiske vekten av den episke 2016 Cavaliers-Warriors, har den gitt oss en dramatisk, frem-og-tilbake kamp som har grepet basketballverden.

Vil Thunder oppfylle sin skjebne som NBA's neste dynasti på hjemmebane, eller vil underdog Pacers avslutte en eventyrlig Cinderella-løp for alle tider?

Drevet av Shai Gilgeous-Alexander, Chet Holmgren og Jalen Williams, har OKC vært en kjempe gjennom hele sesongen. Deres topprangerte forsvar og dype rotasjon har overveldet motstandere, spesielt hjemme.

Med alle muligheter for å være en fjerdeseed i sikte, har Indiana gått imot alle forventninger gjennom sin uselviske spillestil, taktisk allsidighet fra Rick Carlisle og clutch scoring fra Tyrese Haliburton.

På randen av eliminering, dominerte Indiana kampen med en 108–91 storseier. Momemtum skiftet på sekunder i en samarbeids 36–17 løp mot Thunder.

Indinas benkproduksjon og fysiske forsvar rystet OKC, som ikke klarte å komme seg fra det tidlige underskuddet.

SGA vs. Nembhard/Nesmith:

• SGA må komme seg fra Game 6's 8-turnover visning mot Indias svermende perimeterforsvar.

Chet Holmgren vs. Myles Turner:

• Turners evne til å strekke gulvet kan trekke Holmgren vekk fra rim beskyttelsesoppgaver.

Tyrese Haliburton vs. OKC Traps:

• En vedvarende bein skade + 21 turnovers denne serien = trykkoker scenario for Indys stjerne.

Ball Movement:

• Med 8 spillere som i snitt scorer tosifret i finalen, må Indiana fortsette sin pass-først-etos.

Tør å la OKC skyte 3ere:

• OKCs Big 3 skyter bare 14-for-61 fra dypet.

Begrens turnovers:

• Deres 99 totale turnovers i serien er et varselsignal—spesielt for Haliburton.

X-faktor:

• Myles Turner—Hans skyting kan åpne baner og destabilisere OKCs indre forsvar.

Få perimeter-scoringer:

• Med bare 50.3% eFG i finalen og Holmgren på 11.8% fra 3, er effektivitet nøkkelen.

Benk-påvirkning:

• Sammen med tidlige bidrag fra Isaiah Joe, Aaron Wiggins eller Lu Dort, kan en momentum-endring skje.

Sakte ned spillet:

• Å vinne returbattles og kontrollere tempo er store faktorer mot Indy i deres faste raske stil.

X-faktor:

• Alex Caruso—en defensiv klippe hvis offensive aggresjon kan bære denne.

Endelig telling: Indiana 6, Oklahoma City 5—en delt gruppe med en liten skjevhet mot underdoggene.

Det greie laget: hjemmebanefordel, en dypere talentbase, og SGA (potensial for comeback)—alt oversettes til små favoritter. Men med Indias fryktløshet, dyp benkproduksjon, og den ukvantifiserbare verdien av "det" faktoren, er det definitivt ikke en selvfølge. 

En hardt omstridt første omgang, mye fysisk spill, og kanskje et avgjørende øyeblikk fra en av ligaens unge spillere er å forvente.

En Thunder-seier cementerer ankomsten av en ny supermakt, bygget gjennom draftrunder, utvikling og defensiv eksellens.

En Pacers-seier er intet mindre enn en eventyrlig opprørt, et lag uten en eneste MVP-kandidat som rir på innsats, dybde og tro til toppen.

Tyrese Haliburtons fire buzzer-beaters. T.J. McConnells ståpåvilje. Obi Toppins gjennombrudd. Shai Gilgeous-Alexanders MVP-sesong. Chet Holmgrens oppgang. Denne Game 7 er ikke bare en finale—det er et vendepunkt for NBA's neste æra.